Jeg har vært coach for flere lag, jeg har vært coach i bredden, i lavere divisjon og nå i høyere divisjon.
Jeg gikk inn i dette siste oppdraget med litt usikkerhet for å være ærlig. Hadde jeg nok kunnskap? Og det korte svaret på det er: nei.
På det spilltekniske så hadde jeg ikke det. Så det første jeg startet med var å si nettopp dette. "Dette kan dere mer om enn meg". Jeg er så heldig at jeg ikke coacher dette laget alene, det tror jeg ikke jeg hadde kunnet. Men min styrke som trener er ikke det spill tekniske, det er alt dette rundt. Det spilltekniske er også veldig viktig, så der må jeg rett og slett lære meg mer.
Å det var jeg helt åpen på. Dette er jeg ikke god nok på! Og denne rollen prøver jeg heller ikke å fylle.
Det var kanskje det smarteste jeg gjorde i denne settingen. Å vite hvor min kompetanse stopper, og ikke late som at jeg vet mer enn det jeg kan.
Nå etter en tid på laget har jeg fått mer fotfeste, og spillerne ser litt mer av viktigheten rundt min rolle.
Men under en samtale med en av spillerne "mine" så sa han følgende. "Jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Jeg visste du kom inn fra en lavere divisjon, og var redd for at du skulle komme inn å forsøke å coache oss som du gjorde i lavere divisjoner. Det gjorde du heldigvis ingen forsøk på, og var åpen på at du ikke kunne nok til å ha en mening, og det gjorde at jeg fikk tillit til deg, og stoler på deg på de områdene der du faktisk uttaler deg".
Refleksen i møte med nye lag er å brife kompetansen, og maskere manglende kompetanse, men jeg tror ikke du kommer så langt med det i lengden.
Fordi den manglende kompetansen skinner ofte igjennom, og du kan i stor grad miste tilliten til spillerne også på det du kan.
Så det smarteste jeg har gjort er å si "det kan jeg ikke nok om, men jeg vil gjerne lære!"
Comments